Noe om å være arbeidssøkende

Jeg er for tiden aktiv arbeidssøkende. Jeg har sendt flere søknader enn jeg kan telle. Uten respons. Jeg har gått på kurs for å lære å skrive en god CV og en enda bedre søknad. Gjort endringer og sendt enda flere søknader. Uten respons.

Det hadde vært lett å bare gi opp. Senest idag leste jeg en avisartikkel om alle de unge arbeidsuføre i Norge idag. Jeg kunne vært en av de, men valgte selv å ikke være det. Om det er en gang i livet det kan lønne seg å være sta som et esel så er det nå. Tenker jeg.

Hver morgen samler jeg alt motet mitt. Jeg står opp, får kledd unger og gitt de frokost. Sender de avgårde på skolen. Jeg sjekker mailen og telefonen. Men ikke noe jobbtilbud idag heller. Jeg sjekker om det er lyst ut nye stillinger jeg kan søke på. Og har det det, så søker jeg.

Heldigvis er jeg en av de som er litt håpløst naiv og optimist. Jeg vet jo at det er mange andre som også søker jobb. Vi er mange om beinet. Men likevel så tenker jeg hver gang (!) jeg sender en søknad at denne jobben får jeg! Jeg visualiserer meg selv i stillingen. Det er kanskje ikke bare bra å være så himla optimist heller. For skuffelsen blir jo ganske stor hver gang jeg innser at jeg fikk ikke den jobben heller. Men neste gang. Neste gang er det min tur, jeg kjenner det på meg!

Hvorfor jeg er så optistisk? Det er kanskje en overlevelsesmekanisme, men også et slags fravær av janteloven. Jeg skjønner bare ikke hvorfor noen ikke skulle ansette meg. Jeg har godt humør, jeg vil jobbe, jeg er flink til det jeg driver med og villig til å lære nye ting. Og ikke minst nye måter å gjøre ting på. Etter min mening er jeg en kreativ og problemløsende gavepakke til en arbeidsgiver.

Jeg ønsker så inderlig å få være en del av et fellesskap. Jeg ønsker å bidra i arbeidslivet. Jeg ønsker meg en inntekt slik at jeg ikke trenger å spørre mannen min om penger. Jeg har en drøm sa noen en gang. Det har jeg og. Jeg har mange. Best å begynne litt i det små. Jeg har en drøm om at telefonen ringer og noen vil gi meg et intervju!

Klem Tone

hurramegrundt!

For to år siden begynte jeg å studere. Jeg hadde vært syk og hjemmeværende i over tre år da. Men jobbet meg opp selv, var ute å gikk lange turer nesten hver dag. Så begynte forelesninger. Og tiden strakk liksom ikke til lenger. Det var lenge siden jeg hadde studert, og mye å sette seg inn i. Buksene ble trangere, og trangere.. Og til slutt måtte jeg kjøpe nye. Innimellom gikk jeg på vekta. Jeg registrerte at jeg gikk opp et par kilo her og et par kilo der. Men tenkte ikke så mye over det. Jeg har alltid vært tynn, så jeg satsa på at det ordna seg av seg selv. Helt til jeg hadde gått opp nesten 18 kilo!!! Og selv om jeg fremdeles ikke så på meg selv som overvektig så begynte jeg å tenke. Hva om jeg går opp 9 kilo i året, i mange år….

Så nå har jeg begynt et nytt liv! Siden april har jeg gått ned 7,5 kilo! Yay for meg!

Men guri, jeg saaaavner godteri og junkfood innimellom! Og på lørdager spiser jeg også litt av det. Men jeg har slutta å spise brød og poteter :) Det beste er at det smitter over på resten av familien :) Og kidsa er i ekstase over den litt rare mammaen som plutselig sier at de kan ta seg en is til frokost :D Jeg pleier ofte å lage smoothies til kvelds. Restene fryser jeg ned i isformer, sunn is!

Hei! Tone heter jeg. Jeg leste om ei dame

Hei! Tone heter jeg. 

Jeg leste om ei dame forleden som sa at hver dag gjør ho noe ho ikke har gjort før! Først så tenkte jeg; gjør ikke alle egentlig det. Men idag gjorde jeg noe jeg ikke har gjort før. Jeg tok et himla hopp ut av min egen komfortsone! Du og herlige måne for en deilig følelse! Og så slo det meg. Det er dette den dama mente. Det er ikke bare å smake på ny mat, eller si hei til en fremmed. Selv om det i seg selv kan være både befriende og hyggelig. 

Nei, den følelsen av indre fyrverkeri, spenninga, håpet og redselen for å kræsjlande. Det jeg gjorde var ikke stort i seg selv. Jeg sendte en mail til noen jeg ikke kjente. Og ytret min mening. MIN mening. Og det var på det profesjonelle plan. Veldig skummelt. Veldig deilig. Hurra for meg! Yay!

Det føltes som nyttår, bursdag, fødsel og dommedag på en gang. Fantastisk! Dette skal jeg gjøre mer.

Når sjokket hadde begynt å legge seg litt, for jeg gjør jo egentlig ikke sånne ting. Så fikk jeg jaggu mail tilbake. Made my day :)

Det beviste for meg at noen ganger må vi være villige til å ta sjansen, hive oss ut i det. Buckle up and enjoy the ride!

Tone

 

Hverdagslykke

Jeg skriver igjen!!! Jeg har kommet ned til kjernen igjen!

Idag er det 1.mai :) Det betyr fri, arbeidernes dag! Vi skal på tur, i Baneheia. Sammen med gode venner. Hva skulle vi gjort uten gode venner? Etter turen er vi invitert på hjemmelagd suppe. Det er hverdagslykke!

Og så har jeg fått en obskur trang til å ut å jogge?!?! Jeg liksom :D Tipper det gir seg fort, men hvis ikke er det jo ikke det dummeste å få dilla på :D

Have a good one! 

Og du. Det er bare du som bestemmer i ditt liv!

 

Hverdagen og rare drømmer

I natt hadde jeg en rar drøm. Jeg drømte at jeg kunne ta av meg huden! Det var en frigjørende følelse. Det var sånn at hvis jeg skulle være hjemme kunne jeg ta den av, vaske den opp, rense huden fra innsida. Få fjerna all møkk som setter seg i porene. Kviser og hudormer var null stress, kunne jo bare plukke det vekk fra innsida :) Men hvis jeg skulle ut måtte jeg ta den på igjen. Heldigvis kanskje, så har jeg ikke så god greie på drømmetyding :)

Jeg har blitt 35 år. En voksen alder på en måte, helt ungdommelig på en annen. Jeg nyter å ikke være pur ung lenger, selv om jeg godt kunne hatt kroppen jeg hadde for 15 år siden, hvem kunne vel ikke det ;)

I år skal jeg score voksenpoeng! Jeg skal feste grepet på livet mitt ;) Og jeg gleder meg!

Desember er her..,allerede

akkurat nå:

-er det kaldt ute, men jeg liker det

-drikker jeg kaffe av et mumiekrus

-tenker jeg at jeg er heldig som har så flotte barn

-lurer jeg litt på hva jeg skal bli når jeg blir stor

-savner jeg pappa…, men nyter alle minnene

-savner mamma og, men hun kan jeg ringe etterpå:)

-leser til eksamen i litteraturhistorie

-klør litt i fingrene fordi det er så mange ting jeg vil lage før jul

-gleder meg over vottene jeg strikker til den gode mannen min

-og lurer på om hjemmestrikka tova votter er varmt nok for ungene…Image

Høst

Høsten er her. Det betyr hyggestunder. Det er kreativitet. Og det er nytt semester. Jeg sitter å leser Nordiske språk i nordisk og germansk perspektiv av Arne Torp. Jeg studerer nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Agder. Og jeg elsker det! Jeg elsker å lære, og jeg elsker atmosfæren der. Og jeg liker den jeg blir. Akkurat som språket er i stadig forandring, tror jeg også vi mennesker er det. Ingenting er gitt, man skaper seg selv utifra de valg man tar, og de holdninger man har. Jeg liker å tenke at man alltid har et valg. Så kan man jo også velge å bare go with the flow, men da har man valgt det selv. Enhver er ansvarlig for sitt eget liv :) 

Ikveld skal jeg ta fram strikketøyet, tenne stearinlys, og kose meg med en kopp te eller to :) 

Håper du får en fin uke!

 

Klem Tone